Tekst: Birgitte Simensen Berg
Noen er for tykke. Noen er for tynne. Noen spiser og drikker for mye. Noen spiser og drikker for lite. Noen spiser og drikker akkurat passe, har god trivselsvekt og er fornøyd med seg selv og livet. Sunn og god mat er viktig i vårt daglige liv, noe kostveileder Kari Martinsen på Fjell bo- og servicesenter kan skrive under på.
Mat og drikke er kroppens drivstoff
Kari Martinsen er Norges eneste kommunale kostveileder, og hun veileder primært brukere av pleie- og omsorgstjenester.
– Jeg jobber forebyggende, og syns det er hyggelig å bli spurt til råds, sier Kari, som stort sett veileder eldre, psykisk utviklingshemmede og psykiatriske brukere.
– Det er helsepersonalet som tar kontakt med meg når én av brukerne deres har et kostproblem. Problemet kan ha tungtveiende årsaker, som kan resultere i vekttap. Mange eldre spiser og drikker for lite, noen har fordøyelsesproblemer eller diabetes. Ofte skjer det noe med kostholdet når den eldre blir syk og alene – mat blir da noen ganger et nødvendig onde og mange orker verken å lage eller spise mat. Eldre friske, som ofte har et godt sosialt nettverk, har gjerne et sunt og variert kosthold. Det vil si at de får i seg melke- og kornprodukter, fisk, kjøtt, frukt og grønnsaker. De har et variert kosthold, regelmessige måltider og er vant til å spise middag. Gode kostvaner den yngre generasjon kan lære av, mener Kari Martinsen.
Ernæringsstøtte
Kari Martinsen bruker både sunn fornuft og sunn mat i sitt forebyggende arbeid.
– Jeg finner ut hva de liker og ikke liker, og lager enkle løsninger. Næringsrik drikke kan være enkelt å få i seg for noen, sier Kari, som understreker viktigheten av motivasjonsbiten når hun gir ernæringsstøtte. Pilotprosjektet “Forebygge underernæring blant eldre hjemmeboende brukere” startet opp på nyåret.
– Institusjonene er flinke til å tilby variert og sunt kosthold, men ved hjelp av dette pilotprosjektet håper man å bli flinkere til å fange opp signaler, kartlegge og tilrettelegge for dem som bor hjemme. Jeg får vite litt om brukeren før jeg kommer inn i bildet, eventuelt om vedkommende lider av en sykdom. På et skjema noteres blant annet kostholdsproblemer, vekt, matlyst, spise- og svelgefunksjon, forteller Kari, som gjerne bruker pårørende til matvareinnkjøp. Noen ganger bør skummet melk erstattes med helmelk, og lettmagarin med meierismør for at brukeren skal få litt fett på kroppen.
Overvekt kan også være et problem, spesielt blant psykiatriske pasienter og skyldes ofte sykdom, inaktivitet og “galt” kosthold. Pilotprosjektet er satt sammen av ei tverrfaglig gruppe med fysioterapeut, hjemmehjelp, sykepleier og hjelpepleier med kostveileder som leder. Kari Martinsen skal også delta i ei ressursgruppe, ledet av Statens Råd for ernæring og fysisk aktivitet, som skal jobbe med eldre og ernæring på landsbasis.
– Så det skjer absolutt noe med eldre og ernæring for tida, sier Kari Martinsen optimistisk.
Publisert i 2000.
Livsgløden blusser opp igjen
– Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger fra brukere som føler at de har fått tilbake kreftene, sier Kari Martinsen. Mange føler en lettelse når de får hjelp. Artikler i ukeblader og aviser om kosttilskudd og liknende tar Kari ofte med ei klype salt, hvis de da ikke er vitenskapelig dokumenterte. – Maten du spiser gir ofte de beste vitaminene og mineralene, og på apoteket får du saklig informasjon og god hjelp, sier Kari, og legger til: – Helse, velvære, trivsel og en kropp som fungerer kan oppnås ved et godt kosthold. Vær gjerne litt aktiv, da dette vil gi en god basis for å takle hverdagen. Kari underviser personalet, samt holder foredrag for eldre på dagsentre, pensjonist- og sanitetsforeninger om kosthold i modne år. – Det er viktig å ta vare på noen av våre gamle mattradisjoner. Dessuten har utlendinger med sine sunne og spennende matretter mye å lære oss. Hverdagsmåltidet bør være et samlingspunkt. Lag det gjerne litt koselig med duk, levende lys og delikat mat, oppfordrer Kari Martinsen, som selv ikke er noen kostholdsfanatiker.