Tekst: Birgitte Simensen Berg

Fakta:

Til de grønne returpunktene skal husstandene levere tekstiler, klart og farget glass, plast og metall. Til miljøstasjonene legges spesialavfall som blant annet olje og drivstoff, maling, løsemiddelholdige og tungmetallholdige produkter, syrer og spraybokser.

For cirka 2½ år siden fikk oppsynsmann Tore Karoliussen et nytt ansvarsområde: renovasjon med hovedarbeidsområder returpunkter og miljøstasjoner. I dag produserer vi 10 ganger så mye avfall som vi gjorde for 50 år siden. Det voksende avfallsberget gir oss store miljøproblemer, i tillegg til sløsing med ressurser.

Alt fra råttent kjøtt til sjeselong
– For drøyt to år siden var det 19 returpunkt, i dag er tallet steget til 56 og enda skal det bli flere, forteller Tore Karoliussen, – da målet er at ingen skal ha mer enn én kilometer gangavstand til sitt returpunkt. Enkelte returpunkt vil også få doblet sin kapasitet ved at det settes opp en tvillingpaviljong. Kildesorteringsprosjektet fant snart ut at for å drifte returpunktene trengtes en fast og ivrig hånd, og Tore hadde slike hender. I tillegg til Tore er Håkon Røine fra Drammen Drift KB leid inn:

– Han gjør en kjempejobb, understreker Tore. Karene reiser rundt i hele byen og har nok å gjøre fra morgen til kveld: det måkes snø og strøs, det feies, plener skal klippes, lyspærer skal skiftes, beholderne skal vaskes, ødelagte ting skal repareres, og det skal ryddes og sorteres.

– Ja, vi har såkalte “verstinger” her også, enkelte returpunkt ser dessverre ut som grisehus, sier Tore, og viser bilder fra returpunkt som ikke likner grisen.

– Det verste griseriet jeg kan minnes var når noen hadde kastet råttent kjøtt opp i beholderen for rent tøy. I tøybeholderen har vi også funnet askebeger fulle av sigarettsneiper. Folk bruker returpunktene til å sette fra seg det utroligste: alt fra kjøleskap, kloasettskåler, murstein, sykler, sjeselong til eksosanlegg.

– En gang fant vi hele åtte TV-apparater på ett returpunkt, sier Tore litt oppgitt. Men så smiler han og legger til:

– Det er dessverre den lille prosenten som ødelegger for så mange. De fleste er samvittighetsfulle, og legger riktig avfall i riktig beholder.

Oppdragelse og eierforhold
– Vi har mye kontakt med folk og forklarer for dem hvordan de skal bruke returpunktet. Vi håper også at andre folk heller ikke er redde for å drive opplæring når de ser at noen gjør feil. Informasjon og rettledning, som er oversatt til forskjellige språk, er sendt til alle byens husstander, forteller Tore, og fortsetter:

– Jeg kunne ønske at alle ansatte i Drammen kommune kunne ha et eierforhold til returpunktet sitt, holde det under oppsikt og eventuelt rydde litt. Det er en fin måte å ta vare på miljøet og gå foran med et godt eksempel. Etter at kildesorteringen kom i gang ligger det ikke lenger så mye rusk og rask i veiskråninger og skogholt.

– Vi setter vår ære i å holde returpunktene skikkelig i orden, slik at de ikke skal skjemme ut nærområdet. Vi føler oss velkommen og alle vi rettleder tar det positivt. Men noen av de eldre uten bil er bekymret når de ikke kommer ut på Lindum Ressurs og Gjenvinning. Vi henviser dem da til forskjellige frivillige organisasjoner som påtar seg slike jobber, sier Tore og skryter av anlegget på Lindum:

– Der ute gjør de en skikkelig og strukturert jobb, og avfallsmengden har minket betraktelig.

Byens peneste returpunkt
Tore returnerer til punktet sitt og vedlikeholdet i og rundt det.

– Alle som bor i kommunen bør føle et ansvar for returpunktene. Kanskje vi kan få byens velforeninger til å påta seg en slik oppgave, eller at ungene blir ivrige oppsynsfolk. Miljøvisdom må  inn med morsmelka, og de minste drammenserne er ofte veldig miljøbevisste og flinke. Miljø bør være skolepensum, hvis vi skal overleve på denne jorda. Så kan ungene lære opp foreldrene og besteforeldrene. Kanskje vi bør kåre byens peneste returpunkt, som både kan inspirere og motivere?, foreslår Tore Karoliussen, som har et lite hjertesukk til slutt:

– Kast ikke annet enn det som står på beholderne. Alt som kastes feil må fjernes med håndmakt og dette tar mye tid! Vi har en trivelig jobb, og forlater alltid åstedet ryddig og pent, og håper alltid at det er like pent når vi kommer tilbake til returpunktet. Da trenger vi din hjelp!

Publisert i 2000.