Tekst: Birgitte Simensen Berg

– Jeg er så stolt av merkantilt ansatte i distrikt 3 ved Gulskogen-, Strømsø- og Åskollen bo- og servicesenter. Vi startet i 1996 en jobbrotasjon innenfor samtlige merkantile oppgaver, først innenfor hver institusjon, deretter innenfor hele distriktet. Alle sju kjenner like mye ansvar overfor samtlige oppgaver og føler seg hjemme i de andre institusjonene, sier konsulent Mette Hoffmann ved Strømsø bo- og servicesenter.

Kompetanseutviklende og kostnadsbesparende
– Jeg er overbevist om at måten å organisere vårt merkantile personell er både kompetanseutviklingende og kostnadsbesparende, sier Mette Hoffmann. En kontoransatt er et fagmenneske, og skal lett kunne tilegne seg det som er spesielt for den virksomheten de er ansatt i.

– Vi er leverandører av merkantile tjenester og skal til enhver tid kunne oppfylle de krav som stilles til tjenesten. Praktiseringen av jobbrotasjon og dette at de merkantilt ansatte ved behov kan arbeide i en annen institusjon enn den de vanligvis arbeider ved, er utelukkende positivt, sier Hoffmann og ramser opp fordelene slik hun ser det: – fleksibelt og effektivt, klarer oss stort sett uten vikarer ved sykdom, riktigere prioriteringer, dyktige medarbeidere, faglig fellesskap og respekt fra andre yrkesutøvere i distriktet, samt stadig nye utfordringer og mulighet for miljøforandring.

Kunnskap fra hodet og ned på papiret
Hoffmann vender blikket bakover:

– Det har aldri vært tradisjon å strukturere merkantil, et område som var både selvstyrt og veldig personavhengig. Alt var trygt og godt når vedkommende var på jobb, men det merktes godt når man var borte. Et veldig sårbart system, slår Hoffmann fast, og legger til:

– I 1996 begynte vi å lære hverandres arbeidsoppgaver, samtidig som vi laget bruksanvisningspermer. Én gang i året har vi evaluering, og da oppdaterer vi permene der og da. Permene er også til stor hjelp for nytilsatte. For tidligere satt kunnskapene i hodene på folk, så når hodene forsvant, forsvant også kunnskapen, understreker Mette Hoffmann, som innrømmer at man i prosessen møtte veggen noen ganger, men nå står døra åpen.

Ansvar for helheten
Nyordningen har også skapt positive ringvirkninger utover den merkantile gruppa. Sykepleiere, hjelpepleiere, leger og beboere er positive til å få en “ny” kontoransatt fra tid til annen. Hospitering skjer én gang i året, og fungerer blant annet som en ekstra kontroll både av arbeidsplass og rutiner.

– Nå kan vi ikke tenke oss noe annet, slår Mette Hoffmann fast, og legger til at alle ser ansvaret for helheten. Vi er en sammensveiset gjeng, som det alltid er hyggelig å være sammen med. En gjeng hvor alle er lærere og alle er elever.

Ingen dag er lik

Jorid Jensen (6 år i kommunen/Gulskogen):

– Første gang stresset jeg litt for å få rutiner og ting på plass før vi skulle rotere. Men etter hvert får man mer avslappet forhold til dette. Dessuten blir man kjent med ledere og fagpersoner i hele distriktet. Får også et avbrekk fra den vanlige arbeidsplassen. Dessuten blir arbeidet kvalitetssikret, og rutiner som ikke fungerer avvikles. I stedet for at vi sitter på hver vår tue og driver med vårt, er vi et team som samarbeider godt på tvers av sonene.

Unni Persson (17 år i kommunen/Strømsø):

– Vi ser positive sider ved felles arbeidsløsninger, som vi kan ta med tilbake til arbeidsplassen. Vi lærer av hverandre. Får ofte skylapper når man sitter alene. Vi er blitt mer sammensveiset, har en kjempefin tone og kan fleipe, og hjelpe hverandre.

Anne Formo (7 år i kommunen/Åskollen):

– I startfasen var det litt merarbeid, da det var mye å styre med. Rutiner måtte legges om, men jeg følte ikke at dette var negativt. Ved sykdom og ferie er vi ikke låst, da vi har flere å spille på. Jeg vet hele tida hvor jeg skal finne ting på den “nye” arbeidsplassen.

Trude Moen (1½ år i kommunen/Gulskogen):

– Ordningen syns jeg er fin både med hensyn til å gjøre seg kjent i de andre sonene, og få et  fjes å forholde meg til. Prosedyrepermene er til stor hjelp ved en slik rotering. Å kvalitetssikre rutinene våre skjer naturligvis også ved en slik runde.

Camilla Castellan (1½ år i kommunen/Strømsø):

– Kjempepositivt å lære folk og arbeidsplasser å kjenne, samt merkantile rutiner. Alt blir lettere når du kjenner folk. Det er litt ekstra jobbing ved hospiteringsrundene, men det vi sitter igjen med er så positivt at det er vel verdt ekstrajobbinga.

Liv Grethe Heyerdahl (2 år i kommunen/Åskollen):

– Det er en bra tone mellom oss i merkantil. Tidligere hadde vi spesialoppgaver, og jobbet gjerne med det samme hele arbeidsdagen. Det er greit å kunne beherske alle oppgavene, og variere litt. Vi kan svare der og da, og slipper å henvise videre.

Anne Lise Løvdal (6 år i kommunen/Strømsø):

– Det er veldig fint å kunne ringe og be om råd når vi sitter med en oppgave, som vi er usikre på. Alle er hjelpsomme på tvers av soner. Lærer mye av det, ja, mye mer enn å gå på kurs. Vi er heller ikke redde for dumme oss ut. Fint også med faste temadager, hvor vi kan få en oppdatering i ulike rutiner og prosedyrer i forhold til merkantile oppgaver.

Publisert i 2000.