Tekst: Birgitte Simensen Berg

Fakta:

Hva er seniordans?

1) det benyttes internasjonale danser, som er forenklet

2) musikken består både av folkemelodier og moderne rytmer

3) har en utpreget sosial profil

4) alle kan delta, uansett kjønn

Hva dansen gir?

5) glede

6) sosial kontakt

7) bedre kondisjon

8) styrker musklatur og bevaring av leddfunksjon

9) øket konsentrasjonsevne

10) bedre koordinering

Frivillighetssentralen står bak arrangementet. De som går på kurset betaler en liten deltakeravgift, som dekker annonsering, kassetter og annet utstyr.

– Tre valsetrinn med sola, roper Berit Solbraa-Bay, og viser med lette bevegelser hvilken vei sola går. Samtidig kikker sola inn gjennom de store vinduene i Victoria kulturhus, hvor danseundervisningen pågår. Menn og kvinner over sin første ungdom i alder, men med barnlig iver og lyst sinn deltar. Ett trinn hit og ett trinn dit.

– Så mot partneren, dirigerer Berit, og danseløvene følger instruksjonen. Et lite feiltrinn gjør ingenting, det glattes over med et smil og så prøver man igjen.

– Ser alle hvor jeg peker nå?, spør Berit.

– Den veien skal de“ blå” danse!

Hyggelig og sosialt
Rakel Ellefsen, 75 år og fra Åssiden, og Birger Olafsen, 73 år og fra Solbergmoen, tar seg en liten pust i bakken.

– Jeg har vært her i hele høst, bortsett fra et par ganger, og det har vært allertiders. Veldig hyggelig og sosialt, sier en blid Rakel.

– Vi har en fantastisk leder, sier Birger og skotter bort på en sprudlende Berit Solbraa-Bay, som svinger seg på dansegulvet.

– Hun er utrolig tålmodig med oss. Gjentar og gjentar. Og skryter av oss, enda vi ikke alltid fortjener det. Men det er oppløftende, sier Rakel, som har vært enke i 23 år:

– Selv om jeg er alene føler jeg meg velkommen her. Jeg føler meg hjemme. Her er det heller ikke noe klikkesystem. Birger har med seg kona Ragna på øvelsene:

– Det hender vi øver hjemme. Vi er glad i å danse begge to, og er også med i leikaringen, forteller Birger. Noen av danserne har røde bånd rundt halsen, mens andre har blå: de rød er kvinner, mens de blå er “menn”. Birger har selskap med én mann til på øvelsene.

– Ja, det er få menn, men sånn er det overalt. På bussturer og andre arrangement, sier Rakel.

– Menn blir ofte sittende hjemme. Jeg har prøvd å få med menn. De svarer ja, men kommer ikke, legger Birger til. Selv gleder han seg til hver øvelse, som varer fra kl. 1100 – 1300, inkludert én matpause. Rakel og Birger tar en slurk sitronvann for å leske strupen. Det kribler i dansefoten – nå vil de ut på dansegulvet igjen.

Sitronvannpause
– Ja, vi har noen sitronvannpauser, sier instruktør Berit Solbraa-Bay og tørker forsiktig pannen. Man blir varm av å danse.

– De tar innesvingen på meg, slik at jeg snart blir arbeidsløs, sier Berit på syngende bergensk og kikker på danserne som boltrer seg på parkettgulvet.

– Skal vi ta en tangomiks? og svaret er et rungende ja!

– Er alle klare?, spør Berit og trykker på kassettspilleren. Et forsiktig nei høres.

– Er det noen som tillater seg å si nei, spør Berit med en trillende latter. 26 dansere har møtt trofast opp hver onsdag. Noen har høreapparat, mens andre halter litt, men her glir alle inn i dansegruppa.

– Noen av dem forteller at de er blitt helt avhengige, sier Berit og tar en ny slurk av vannet, samtidig som hun trekker fram altmuligkvinnen Betty Pedersen, som er hennes gode hjelper.

– Etter jul skal også Betty gå på instruktørkurs. Berit har vært med i Frivillighetssentralen siden starten, og synes det er fantastisk å få prøvet ut de nye kunnskapene hun har lært gjennom tre instruktørkurs i 1999.

– Det er spennende og utfordrende å lære noe nytt i godt voksen alder, slik jeg har gjort med seniordansen. Det å motivere andre til å være med på noe som gir glede både på kropp og sjel gjør en dypt takknemlig, sier Berit.

– Seniordans er veldig morsomt og inspirerende. Det gir trivsel og jeg får masse positive tilbakemeldinger. Ja, det er en super gjeng, og jeg gleder meg til å ta fatt på nyåret. Danseinstruksjonen gir meg enorm glede nå som jeg selv er pensjonist. Dessuten elsker jeg å danse, sier Berit og forsvinner nynnende ut på dansegulvet igjen.

Fakta:

Frivillighetsprisen 1999 tildelt Berit Solbraa-Bay:

Frivillighetens samarbeidsorgan opprettet i 1995 frivillighetsprisen. Det skal mye til for å nå opp i en landsomfattende konkurranse, derfor bestemte Frivillighetssentralen i Drammen seg for å utgi sin egen pris, som deles ut på Den internasjonale frivillighetsdagen 5. desember.

– Den som får prisen i år er en frivillig som har vært aktiv ved sentralen i flere år. Vedkommende er sosial og har evnen til å motivere andre mennesker til å delta på nye idéer, og få folk med seg i forskjellige sosiale “settinger”. I det hele tatt en person som er opptatt av hvilke positive ringvirkninger sosial kontakt kan ha for oss mennesker. Dessuten – en person som aldri har hatt fritidsproblemer, sa Grete Haugberg, leder av Frivillighetssentralen Drammen og overrakte Berit Solbraa-Bay en flott, rosemalt trebolle.

Publisert i 2001.