Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Bli med på en rundtur i nordvest av Marokko – fra Marrakech (UNESCOs verdensarv), over Atlasfjellene med stopp i Beni Mallal, videre til Fès (UNESCOs verdensarv) og Volubilis (UNESCOs verdensarv), Meknès (UNESCOs verdensarv) og Rabat (UNESCOs verdensarv), Casablanca og Essaouira (UNESCOs verdensarv).

Dører er fascinerende, og det er gjerne slik at hvis én lukkes så åpnes én annen. Øverst ei dør i Marrakech, og de to andre befinner seg i gamlebyen i Fès. Ei dør er skikkelig lås og den nederste har to dørhammere. Hvis du banker på den nederste er du nær og kjent, mens lyden fra øverste viser at du er en gjest, og da må kvinnen innenfor kle seg deretter.

Marokko ligger i nordvest Afrika og er et kongedømme (verdens eldste dynasti), og dagens konge heter Mohammed VI. Ble avhengig fra Frankrike i 1956. Landet har en lang kyststripe mot Atlanterhavet, som bøyer av ved Gibraltarstredet og inn i Middelhavet. Mot øst grenser landet mot Algerie. Hovedstaden Rabat og landets finansielle sentrum og største byområde, Casablanca, ligger begge ved atlanterhavskysten.

Mosaikkunst på både vegger, gulv og tak, og mange storslåtte prismekroner pryder både hjem og offentlige bygninger.

Forskjellige befolkninger har bidratt til dagens befolkning, inkludert berbere, arabere, fønikere, sefardiske jøder og subsahariske afrikanere. I den klassiske perioden var Marokko kjent som Mauretania, men må ikke forveksles med dagens Mauritania.

Marokko var den første nasjonen som anerkjente USA som en uavhengig stat i 1777. Den marokkanske-amerikanske vennskapstraktaten står fortsatt som USAs eldste ubrutte vennskapstraktat. Mange marokkanske soldater, som tjente i den franske hær, hjalp europeiske og amerikanske tropper både i første og andre verdenskrig.

Bensinstasjonene viser at vi nå er i Afrika, og bensinprisen lå på cirka 10 kroner. Overraskende fin bilpark, og stor moped- og motorsykkeltrafikk. Far har hjelm (som han sjelden fester), mens mor og barn sitter hjelmløse.

Den største industrien er gruvedrift av fosfater. Den nest største inntektskilden er fra statsborgere som bor i utlandet, som overfører penger til slektninger bosatt i Marokko. Landets tredje største inntekstskilde er turisme.

Landet er én av verdens største produsenter og eksportører av kannabis – som vanligvis foredles til hasj.

Rundturen begynner og slutter i Marrakech: en by med beige og lyserøde bygninger. Gatelysene er flotte, og i midtrabatten er det gjerne et lite parkanlegg med sykkel- og gangvei, benker, blomster, trær og fontener. Og bilførerne bruker ikke hornet unødvendig, noe som er befriende.

ATLASFJELLENE
I provinsbyen Beni Mellal besøker vi byparken Jardin de Ain Asserdoun med vannkaskader og fin utsikt over Marrakech. I Atlasfjellene, 1.700 meter over havet, ligger feriestedet Ifrane, hvor blant annet Madonna og George Clooney har feriehus. Og midt i byen ligger en løve hogget ut i stein.

På turen ser vi vinstokker og oliventrær, sedertrær og eukalyptus, og en løve. Sistnevnte i stein.

FÈS
I Fes rusler vi rundt i gamlebyens, medinaens, trange smug – én av verdens største gamlebyer.

I Fès sine trange smug er det mye å se på og handle. Hva er mer naturlig at man kan få kjøpt fès eller fess, også kalt tyrkerlue, her. Hodeplagget bæres som en del av folkedrakten i Marokko, Hellas og Albania. Lua lages tradisjonelt av rød eller svart ullfilt og er utstyrt med en svart eller blå silkedusk øverst. Fessen er oppkalt etter byen Fès i Marokko, fordi den røde hattefargen opprinnelig ble utvunnet av røde bær som vokser her.

Vi passerer Karaouyne, verdens eldste universitet og den teologiske høyskolen fra det 14. århundre.

Vi besøker kongepalasset med gullskimrende porter og fra borgen Borj har vi fin utsikt ut over byens tak.

I solvarmen rusler vi også opp til ruinene ved Volubilis.

Volubilis er landets største utgravingssted fra romertida. Søylerekker og gulvmosaikk, som arkeologene børster fram under beskyttende parasoller.

MEKNÈS OG RABAT
Kongebyen Meknès er beskyttet av høye murer.

I mausoleet til sultan Moulay Ismail er det vakker stukkatur og mosaikk, og byporten Bab El Mansour er verdensberømt. Regjeringen har sete i den tredje kongebyen Rabat, landets hovedstad.

Kongen bor standsmessig og er godt bevoktet av både politi og militære. I parken utenfor spankulerer et hav av storker.

I Rabat ligger kongepalasset med Hassantårnet og mausoleet til Mohammed V.

Prinsen på den hvite hest? Først passerer vi den hvitkledde vaktmannen på sin hvite hest.

Så kommer vi til den åpne plassen med Hassan-tårnet.
Mausoleet til Mohammed V er også godt bevoktet.



Soldat i grønt og rødt, de kongelige farger.

CASABLANCA
Moskeen Hassan II troner på en stor og åpen plass ved havet. Minaretten er nesten 200 meter høy, og mer enn 100.000 mennesker kan samles her i én av verdens største moskeer.

Moskeen Hassan II besøker vi både om kvelden og på dagtid. Den stod ferdig etter seks års byggetid – både dag- og nattarbeid. Vi rusler rundt inne i moskeen og lar oss imponere av den flotte mosaikkunsten på gulv, vegger og  tak.

I byen ligger også Mohammed V-plassen, rådhuset, justispalasset og teateret. Og Maoutoubia-moskeen.

Ricks kafé ligger i Casablanca og er kjent fra filmen med samme navn med Ingrid Bergman og Humphrey Bogart i hovedrollene.

Og naturligvis restauranten som er kjent fra den romantisk, amerikanske filmklassikeren fra 1942 med Ingrid Bergman og Humphrey Bogart. Filmen fokuserer på Ricks konflikt mellom kjærlighet og moral. MEN filmen ble aldri innspilt i Marokkos Casablanca, men i trygge USA. Det ble i stedet tatt bilder fra Casablanca og Ricks kafé, som ble brukt i filmen.

ESSAOURIA
Kystbyen lukter fisk, og ligger ved en langstrakt, hvit strand ut mot Atlanterhavet. Hvite hus med blå vindusskodder. Og vi rusler langs muren til det verdensberømte portugisiske festningsanlegget Scala de la Kasbah.

Blå båter ligger ankret opp i havneområdet, og noen er også dratt opp på land. Til glede for katten, som har funnet seg en skyggefull plass. Og et steinkast unna ligger en flott sandstrand. Og badevannet er svært behagelig.

Byen er full av fisk, et mekka for fiskeelskere. Her kan du også plukke ut hvilken fisk du vil ha til middag, da restauranten ligger vegg i vegg med fiskeutsalget.

Fin, fersk fisk. Snart ligger den på din tallerken.

Gatelivet i Essaouria, og vi rusler både innenfor og utenfor bymuren.

Matutsalgene er ofte delikate og produktene er morsomt satt opp – i oktober er det høysesong på både appelsiner og granatepler.

Oliventrærne gror villige i Marokko, og på samme tre høster man både grønne, rød og svarte. De grønne høstes i september, de røde i oktober og de svarte i november. Vær så god, smaken er nydelig uansett farge.

Landskapet ved Essaouira er full av argantrær, og det er bare i dette området i Marokko disse trærne vokser.

I ett tre er det plassert geiter. Der står de stive av skrekk hele dagen – en «installasjon» som er blitt en turistmagnet. Forhåpentligvis blir det løftet ned om kvelden, slik at de får ristet løs beinmusklene.


Arganoljen har reparerende og antialdrende egenskaper, men mirakler kan ikke oljen utføre. Den har ekstremt høyt nivå av E-vitamin og essensielle fettsyrer. Den sies å hjelpe på alle hudproblemer, som tørr hud, kviser, psoriasis, arrvev, eksem og rynker. Krem er kjøpt, så nå er det bare å vente på resultatet.

Kvinner sitter på rad og rekke, og knekker frukten fra argantreet. Kjernen for seg og skallet for seg. Oljen brukes både til matlaging, kosmetikk og naturmedisin.

MARRAKECH
Her ligger sultanpalasset og gamlebyen er beskyttet av bymuren med den kjente byporten Bab Agnaou.

En liten del av bymuren og under ser du den kjente byporten Bab Agnaou.

Marokko rundt ser vi menn som sitter på kafeer med ansiktet vendt ut mot trafikken. Kvinnene er stort sett fraværende. De er vel hjemme og lager mat og passer barn.

Jardin Majorelle, den koboltblå hage, ligger i Marrakech. Jacques Majorelle (1886-1962) anla hagen i en palmelund. Han åpnet hagen sin for allmennheten i 1947. I 1980, kjøpte Pierre Bergé og Yves Saint Laurent Jardin Majorelle, og utviklet hagen videre med flere planter.

En kunstner lar seg lett inspirere av folkeliv og trange smug.


Har du sett en blidere fisk? Smilefisken er en skater.

Mathallen frister med fisk, kjøtt, grønnsaker og frukt. Så da er det bare å gå hjem og tilberede dagens lunsj eller middag.

St. Petersfisk ligger på tallerkenen: den kan bli opptil 90 centimeter lang og åtte kilo tung. Kroppen er høy og sammentrykt fra sidene. Ofte mørkebrun eller grønnlig og har en karakteristisk mørk flekk på hver side av kroppen. Fiskekjøttet er hvitt og smakfullt.


For et lunsjsted som vi fant i et av gamlebyens smug. Man åpnet døra til et tusen og én natts rike, og maten var himmelsk og servicen deretter.

Eksotiske Djemaa el-Fna: markedsplassen med sin uforlignelige “tusen og en natt”-stemning. En slangetemmer er også på plass og får brilleslangene til å svinge seg i takt med fløytespillet.

Moskeene har sin sentrale plassering. Her stikker Marrakech sin største moskeen tårnet sitt høyt over palmetrærne. Og foran og bak moskeen er det fine hageanlegg med blant annet fontener.

Vannet risler og skaper liv i de mange vakre parkene i Marrakech – også gatenes midtrabatter er et syn for øyet.

Dromendarer med én pukkel lever i Afrika, og her slapper de av før neste økt. Palmer og andre trær er hvitmalte nederst for å hindre maur og insekter å klatre i trærne.

Dromendarene kalles «ørkenes skip» fordi bevegelsene kan minne om et skip i sjøgang for den som sitter på ryggen. I solens rike kaster vi lange skygger i palmelundens sand. Så rir vi sakte inn i solnedgangen.