Helgelandskysten – vakkert og variert

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Okstindan viser seg fra sin aller beste side når vi når toppen og på nedturen. Her ligger det grønne brevannet med fjell, som stikker sine snødekte føtter i det kalde vannet.
Vi får med oss noen vakre solnedganger i løpet av uka. Her er holmer og skjær utenfor Husøy på Træna.

Årets alperosetur gikk til Helgelandskysten 2.–9. august. I løpet av ei uke besøker vi Leirfjord, Herøy, Lovund, Træna, Husøy, Sanna, Okstindan, Mosjøen og Helgelandstrappa. Sistnevnte var en trinnvis opp- og nedtur i ei flott trapp med drøyt 3000 trinn laget av fjellveiarbeidere fra Nepal – én kilometer lang sikk-sakk trapp opp til Øyfjellet.

ALSTAHAUG

Vi må jo begynne med starten: En myk landing på Sandnessjøen lufthavn, hvor vertskapet og lokale guider møter oss med norske flagg. Så drar vi strake veien til Alstahaug. Vi besøker Petter Dass-museet, og etter det kulturelle innslaget får vi servert utelunsj vegg i vegg med en sjøbod. Mat og drikke smaker fortreffelig med panoramautsikt til blomsterenger, hav og holmer.

Petter Dass-museet på Alstahaugtunet er tilegnet dikterpresten Petter Dass. Museet åpnet 20. oktober 2007. Bygget er tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta.
Petter Dass-museet stikker nesa fram. Byggets eksteriør og interiør er flott, og utsikten fra vinduene er upåklagelig.
En stor sjøbod ligger vegg i vegg med Petter Dass-museet. Duoen, cateringfirmaet Ellen & Ellen, steller i stand en overraskende og fantastisk lunsj til oss med himmelen som tak og havet som vegger.
Her steller navnesøstrene i stand lunsjen, og vi kan glede oss i forkant fra vårt utkikkspunkt i museet.
Mens vi koser oss med nydelig mat og godt drikke har vi flott utsikt til hav og holmer, og til gamle sjøboder.
Samme sjøbod fra ulike vinkler, uten og med geitrams.
Petter Dass-museet ble etablert i 1966 og er en avdeling av Helgeland Museum. I 1999 ble stedet Alstahaug valgt til Nordland fylkes tusenårssted. Museet består av flere bygninger. Den eldste bygningen på tunet er den gamle prestegården fra første halvdel av 1700-tallet. Tunet, kirken, kirkegården og bygningene er fredet av Riksantikvaren.
Alstahaug kirke er en middelalderkirke av stein fra 1100–1200. Den er bygget av lokalt hogd kleberstein.

LEIRFJORD

Første kvelden tilbringer vi i fjæra hos familien Meisfjord i Leirfjord. Et stort bål blir tent, rømmegrøt og spekemat serveres, og gjensynsgleden stiger til uante høyder sammen med bålrøyken. Da bålet er nedbrent, er det sengetid.

HERØY

På Herøy besøker vi kunstner Inger Meyer, som er født i Sandnessjøen i 1963. Hun er datter av kunstner Hans Nordeng (1918-1991). Meyer har malt elgen fra Drammen: Helleristning fra Åskollen, som hun fant på nettet. Nå vet hun at den malte helleristningen hennes er fra selveste Elvebyen Drammen.

Se Inger Meyer i Byavisa Drammen.

LOVUND

Vi nærmer oss Lovund og tåkedisen ligger i en krans rundt fjelltoppen. Tusenvis av lundefugler, også kalt sjøpapegøyer, flyr til og fra i fjellskråningen.
Petter Dass var og er den største kjendisen på Helgelandskysten. På Lovund har han også sin egen sti.
Lovund er ei vakker øy. Litt høstlig i all sin friskhet tidlig i august. Hus, holmer og hav så langt øyet kan se.
Et flott hus med forskjellige vinkler ligger fint i terrenget. Og utsikten fra stuevinduet er det mange som kan misunne beboerne langt der ute i havgapet ligger blant annet Dønnamannen og Trænstaven.
Her kan du hoppe fra stein til stein, fra tue til tue, og lage din egen turvei på holmene på Lovund.

TRÆNA

Havneområdet på Husøy, som er hovedøya i Træna kommune, har rorbuer på brygga. Fisk har alltid vært viktig på Træna, som faktisk er Norges eldste fiskevær. Vi er så heldige, da vi skal bo i et rødmalt hus med ei stor brygge, hvor det blant annet blir servert bacalao: klippfisk, poteter, løk, olivenolje, tomatpuré og hermetiserte paprika, pimiento og oliven! Kjempegodt.
Vi er på Træna, verdens navle. Polarsirkelen kutter rett gjennom øyene, som gjør at midnattsola kan ses fra slutten av mai til midten av juli. Om vinteren er det ofte nordlys. På Træna bor det rundt 500 mennesker, omtrent like mange som det bor på holmer og skjær. Den faste befolkningen bor på øyene Husøy, Selvær, Sanna og Sandøy.

SANNA

Tidlig dagen etter ferjer vi fra Husøy til naboøya Sanna i strålende solskinn. Midt i mot ligger Trænstaven. Den og de andre fjellene skal vi gå rundt. Sanna er kjent som øya med fjellene, og har høye fjelltopper, flotte turstier, hvite strender og mørke grotter.
Vi rusler i flokk og følge over Sannas marker. Etter å ha turet øya rundt, håper vi at grendehuset er åpent. Noe det skal vise seg at det er, og de selger oss med et smil og lokalhistorie både vafler og kaffe. Det er to fastboende på øya, så det er godt at det kommer noen sommergjester som spiser opp vaflene deres.
Gompen, NATO-stasjonen, er den høyeste toppen som kan nås uten klatreutstyr, og den eneste med asfaltert bilvei hele veien opp. Følger en bilveien, må man gjennom en 300 meter lang, mørk tunnel, så ta med lommelykt. Det er også mulig å komme seg opp via en gammel taubane like nord for Kirkehelleren.
Her viser ei ung dame hvor hoppende glad hun er for å se oss: Kirkehelleren, hvor den populære Trænafestivalen arrangeres med flere tusen besøkende hvert år. Denne katedralliknende helleren har en flott aktustikk og en mektig atmosfære. Stedet har en rik historie, hvor utgravninger har avdekket 9000 år gamle funn.
Hvis du følger bilveien mellom Trænstaven og Breitind finner du begynnelsen eller slutten av Kjærlighetsstien som går hele veien rundt Trænafjellene. En flott dagstur i kupert terreng med havet ut til venstre hele veien, hvor vi enten opp på baksida av Trænstaven.
Her kommer vi opp på baksida av Trænstaven, og ingen av oss lar oss friste til å klatre opp den bratte fjellsida.
Når man kommer litt opp i høyden får man raskt en flott utsikt over øya Sanna, naboøyer og holmer, hav og himmel.
Hopp i havet! Dette havet og denne stranda er vel så flott som den du finner i Syden. Vannet sørpå er nok en tanke varmere, men vannet er varmt nok for både barske barn og voksne.
Så tikker klokka mot ettermiddag, og vi må ta ferja tilbake til Husøy. Vi vinker farvel til vakre og solrike Sanna.

HUSØY

Skulpturlandskap Nordland Tenk Træna er et internasjonalt kunstprosjekt med inviterte kunstnere fra 19 land. Det er beskrevet som et kunstgalleri uten vegger og tak: Her står statuen: A prose, a song, a poem look yonder skulptur av Anawana Haloba med utsikt til hav og holmer. Skulpturen på Træna er samlingens siste og med det ble et 20-års arbeid avsluttet.
På Ramberget på Husøy med utsikt til Sanna og havet står et lite kapell på en høyde, Petter Dass- kapellet. Det er bygget til minne om Petter Dass og alle som slet og ble borte på havet. Samtidig skal det være et rom for ettertanke og meditasjon.

Den unike arkitekturen, som er inspirert av en båt, ble tegnet av økofilosof og arkitekt Vidar-Rune Synnevåg.
Kapellet ble bygget etter initiativ fra filosofen Arild Haaland og kunstneren Karl Erik Harr i samarbeid med Træna kommune. Det ble åpnet i 1997 og er brukt både til bryllup og konserter.
Det buede taket og de harde murveggene gir innsida en fantastisk klang, perfekt for korsang og intimkonserter. Vi får høre en liten flygelkonsert.
Kunstneren Karl Erik Harr har utsmykket både tak og vegger i Petter Dass-kapellet. Motivene er fra Petter Dass sitt epos «Nordlands Trompet«.
Vi går over stokk og stein, våte myrmarker og gjennom Trænas eneste skog for å finne den berømte elgen. Og der står den, slank som ei metallplate, full av rustflekker, men med stolt og hevet hodet.

Elgen står som et monument over Elgen Tare, som svømte fire mil over Trænafjorden i 2011. Den ble Trænas første og siste elg.
Etter en slik kveldstur med et slikt himmelsyn sovner man med smil om munnen.

OKSTINDAN

Okstindan natur- og kulturpark ligger på Indre Helgeland og omfatter hele Hemnes kommune. Vi beveger oss fra en rolig sjø ved Hemnesberget til evig snø i Okstindan.
I Okstindan ligger Oksskolten på 1916 meter over havet. Oksskolten er det høyeste fjellet i Nord-Norge.
Okser ser vi ikke, men sauer som beiter små gresstuster mellom steinene. Tipper all den friske lufta gjør at fårekjøtt blir ypperlig til høstens fårikål.
I høyden er utsikten upåklagelig i alle himmelretninger. Vi har Nord-Norge foran og under våre føtter i solide fjellstøvler.
Her er turgruppa samlet i fjellskråningen nedenfor Rabothytta: Fra venstre Wenche Holtungen, Ellen Svarstad, Birgitte Simensen Berg, Ellen Meisfjord, Vera Gabrielsen, Anders Svarstad og Sigvald Meisfjord. Bak står Berit og Harald Jokstad. Nordlendinger og østlendinger i skjønn forening.
Rabothytta er Den Norske Turistforeningens hytte nummer 500. Hytta er den høyest beliggende i Nord-Norge på 1200 meter over havet. Hytta ligger nord for Okstindbreen. Hytta åpnet 16. august i 2014, og har seks soverom og et loft/hems med sengeplasser til alle. Rabothytta er tegnet av Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter.

Hvem var Charles Rabot? Han levde fra 1856-1944 og var en fransk geograf, etnograf, breforsker og fjellklatrer.
Okstindan har snøflekker, mange bretunger og mindre breer. Fjellene bærer navn som Okstinden, Okshornet, Vesttiden og Bessedørtinden. Mellom fjellene ligger isbreen Okstindbreen, og i dalsøkket en grønn innsjø. Og naturligvis blå himmel med dunskyer på.

HELGELANDSTRAPPA

Hennes Majestet Dronning Sonja åpnet Helgelandstrappa 6. juli 2019. Lurer på hvor mange trappetrinn hun gikk av de drøyt 3.000 trinnene?
Det går sakte, men sikkert opp Trongskaret. Helgelandstrappa ligger i et turområde én kilometer fra sentrum av Mosjøen. Og oppstigningen er brattere enn brattest.
Arbeidet med Helgelandstrappa begynte sommeren 2017 og ble stort sett utført for hånd av innleide arbeidere fra Nepal. Flotte hvilebenker i stein er plasserte enkelte steder i trappa: Et sted hvor man får igjen pusten før utsikten gjør at du igjen nesten mister pusten.
Helgelandstrappa i Mosjøen går fra elvekanten av Vefsna og opp Trongskaret, og går inn på stien opp til Øyfjellvarden 818 meter over havet. Opp til Øyfjellvarden er det cirka 3,1 kilometer.

MOSJØEN

Mosjøen, som speiler seg i den blikkstille Vefsna, blir ett av de siste inntrykkene fra vår ukelange ferie på Helgelandskysten.

Vi kom opp og ned, trinn for trinn, og konstaterer at knærne holder. Helgelandstrappa har både en begynnelse og en slutt, akkurat som vår ferie. Helgeland har nok en gang vist oss sin variasjon, og vi tenker stadig:

– Heldige er vi som bor i et land, som gir oss stadig nye og fantastiske opplevelser til lands og til vanns. Vi vet aldri hva som venter oss bak hver fjelltopp og ute på den ytterste holme. Om været spiller på lag eller vil spille oss et puss? Om formen er som den en gang var?

Uansett hvilken vei vinden blåser eller hvilken vei vi går, takler vi det meste i gode venners lag.

Les om turen i Byavisa Drammen.

Legg igjen en kommentar