Tekst: Birgitte Simensen Berg
Fakta:
Barnevernvakta kan:
1) yte øyeblikkelig hjelp til barn, unge og deres familie ved krise i hjemmet
2) tilby samtale og hjelp til unge som er pågrepet av politiet
3) rykke ut i forbindelse med husbråk
4) gi assistanse når barn og unge rømmer
5) gi generell rådgivning i samværskonflikter
6) akuttplassere barn og unge
7) gi generell informasjon, rådgivning og støttesamtaler
8) videreformidle til kommunens øvrige hjelpeapparatet
I prekære saker kan du forsøke å nå barnevernvakta via legevakt eller politi også utenom de ordinære åpningstidene. Du kan være anonym.
Statistikk
Barnevernvakta har hittil i år:
9) blitt kontaktet i forbindelse med 277 enkeltbarn
10) hatt 800 henvendelser
Samboere
Sandeman-utvalget (oppkalt etter daværende barne- og familieminister Matz Sandeman) opprettet i begynnelsen av 1990-tallet barnevernvaktene, og plasserte disse på landets politikamre. Barnevernsvakta i Drammen har vært i politihuset siden åpninga 18. desember i fjor, så leder Gunn Figenschau er nå i trygge hender hos politiet. I tillegg holder de holder de hus i Albumsgate 9 sammen med legevakta og sosial vakttjeneste.
– Det er de daglige utfordringene og de nattlige pressede situasjonene som knytter folk sammen. Barnevernvakta og politiet har hatt et forhold til hverandre i ni år. Nå er vi blitt samboere, sa Gunn i sin innflyttingstale ifjor.
– En plassering jeg er svært godt fornøyd med, sier Gunn og skjenker i kaffe og frister med twist.
– Og vi er veldig glad for å ha dem her, sier politimann Torbjørn Pettersen. Drammen politidistrikt inkluderer kommunene Drammen, Nedre Eiker, Røyken, Lier og Hurum.
– Drammen har mye fellestrekk med Oslo: blant annet med tidlig innvandring, rus- og voldsproblematikk, men er den eneste kommunen i landet som har en felles akuttjeneste for barn og voksne. Vi samarbeider primært med politi og legevakt om barn og voksne, og i løpet av ett år rundt 3-4.000 henvendelser, forteller Gunn.
Telefonen ringer
Det er natt. Det er husbråk. Rusa far er alene med barnet. Mor har stukket av. Politiet rykker ut med to mann, og ringer samtidig én av fire barnevernvakter med lang erfaringsbakgrunn. Så kommer politi og barnevernvakt inn i leiligheten og rett inn i krisesituasjonen. De vurderer der og da hva som er best for barnet: Hvor kan barnet være? Er det noen barnet kjenner og er trygg på? I nødsfall kan politiet gå inn på folkeregisteret for å finne besteforeldre eller andre nære slektninger, samt at barnevernet har egne opplysningsjournaler som kan benyttes.
I verste fall fins det akutte plasseringsinstitusjoner eller beredskapshjem. Uansett ønsker de i fellesskap å finne en løsning som er minst opprivende for barnet. Etterhvert får politiet og barnevernsvakta kontroll over situasjonen og vender tilbake til politistasjonen. Så ringer telefonen igjen.
Finmasket nettverk
– Vi er kommunens spydspiss inn i politiet, og sammen skal vi lage strategier for tidlig å fange opp barn og unge som trenger hjelp, forklarer Gunn, og legger til:
– Vi skal se mulighetene. Vi kjenner helheten i kommunens tjenester, og kan kanalisere saker videre til aktuelle kommunale aktører. – Vi jobber innenfor en felles “taushetsmur”, så taushetsplikten stenger ikke for samarbeidet vårt. Tidligere risikerte politiet å måtte sitte barnevakt, men i dag har vi noen vi kan ringe til, sier Torbjørn, og forteller at forebyggende arbeid er et fag på politiskolen: I flere uker er studentene ute hos barnevernvakt og sosial vakttjeneste. Dessuten syns noen det er lettest å snakke med politiet, da det kan være en terskel å sende saken videre til barnevernet, sier Torbjørn.
– Det er politiet som bruker barnevernvakta mest, så kommer foreldrene, legger Gunn til. Og Torbjørn fortsetter:
– Vi har faste møter, hvor vi blant annet gjennomgår vaktjournalen. Hver tredje uke har vi et tverrfaglig møte med politi, konfliktrådet, tiltakstjenesten, Uteteamet, barnevernssenteret og barnevernsvakta. På disse møtene kan vi ta for oss spesielte konfliktområder eller enkeltpersoner som det bør settes inn hjelpetiltak for.
Sol- og skyggesider
Politi og barnevernsvakta ser Drammens skyggeside, men understreker at solsida også skinner gjennom.
– Vi jobber med mennesker, og da er det alltid lyspunkter. Folk har ressurser. Folk bryr seg om hverandre. Og en krise kan være et vendepunkt i en mer positiv retning, sier Gunn.
– Vårt mål er at det er første og siste gang den unge blir innbrakt av politiet. At det skal være et engangstilfelle, sier Torbjørn. Og målet for både barnevernsvakta og politiet er å få til et enda bedre samarbeid, da det naturligvis er lønnsomt både for individet og for systemet. Vi ønsker å ha en god og operativ akuttjeneste, samt å øke folks evne til å takle egne kriser.
– Men vi er ikke oss selv nok. Vi er et sikkerhetsnett for befolkningen sammen med byens andre akuttjenester, sier Gunn Figenschau og Torbjørn Pettersen, som strekker ut en hjelpende hånd i en by med et stadig økende behov for hjelp.
Publisert i 2000.