Tekst: Birgitte Simensen Berg

 I 1998 ble det oppnevnt en tverrsektoriell arbeidsgruppe som skulle jobbe med Drammens bidrag til Kommunenes Sentralforbunds prosjekt “Demokrati, deltagelse og styring”, hvor formålet er å få kunnskap om årsakene til ungdoms lave engasjement i lokalpolitikk og annet organisasjonsliv. 3. mai var ledelse og lærere på alle grunn- og videregående skoler invitert til å delta på en heldagskonferanse med tema “demokratiseringsprosesser i skolen”.

Hensikten med arrangementet var å inspirere til økt formidling av demokratiske verdier i skolen.

Mistro til demokrati og politisk arbeid
Skolevalgsundersøkelser fra 1991 og -93 viser at mange ungdommer ikke stoler på politikerne. Et klart flertall av ungdommene tror at politikerne ikke er i stand til å løse samfunnsproblemer, og at det blir mer samfunnsvold i framtida. I desember i fjor ble det arrangert en stor konferanse med deltakere fra alle ungdomsskolene i Drammen kommune, hvor hovedtema var ungdom, innvandrere og politisk deltakelse.

Ungdommene mente at skoledemokratiet fungerer dårlig, og viste blant annet til elevrådets manglende gjennomslagskraft i skolesaker. Arbeidsgruppa tror at skolen spiller en viktig rolle for å skape interesse for aktiv deltakelse og samfunnsengasjement blant barn og unge, og inviterte derfor til konferanse 3. mai for å inspirere til økt demokratiseringsarbeidet i skolen.

Kåseri, foredrag, musikkinnslag og workshop
Ordfører Lise Christoffersen åpnet konferansen, og overlot så ordet til Jørn Wad, leder av KS-prosjektets styringsgruppe. Videre var det betraktninger fra Kjøsterud skoles rektor Roald Steinnes før Øyvind Thorsen kåserte over temaet “skoledemokrati”. Professor Audun Offerdal understreket viktigheten av å opparbeide et tillitsforhold hjem og skole – “en sosial kapital”, mens Finn Daniel Raaen holdt et innlegg om elevrådets rolle i skoledemokratiet. Etter lunsj var det musikkinnslag ved Drammen kommunale musikkskole, før deltakerne gikk i grupper for å jobbe med oppgaver.

– Dette skal ikke være en oppskriftkonferanse, men vi ønsker å få tips som vi kan jobbe videre med., sa prosjektleder Sølvi Tellefsen, og viste til at lærer og elev ikke er på bølgelengde – de snakker ikke på samme frekvens. Blant annet prøver enkeltelever via elevrådet å få gjennom saker de brenner for, men blir stoppet på veien på grunn av det byråkratiske regelverket. Så de gir opp, sa Sølvi.

– Vi ønsker å få folk til å engasjere seg. Hva gjør vi?

20% på 20 år
Hva kan man gjøre med en stadig dårligere valgdeltakelse? Hver fjerde nordmann sitter hjemme under kommunevalget, og valgdeltakelsen er redusert med 20% på 20 år. Gruppemedlemmene hadde mange synspunkter: man må tørre å si sin mening, engasjeres på en positiv måte, få en viss innflytelse, skape tillit til politikerne, trekke rikspolitikerne inn i lokalpolitikken, skape engasjement og deltakelse i og utenfor skolen, lære å løse konflikter, skape prosesser, skape praktiske arenaer, kartlegge foreldreressurser og bruke de aktive foreldrene i en pådriverrolle, samt å arrangere temadager.

Noen mente at ungdommen ikke lenger har opprørstrang, at de savner voksenmodeller og mangler grensesetting, mens andre ønsket å vite hva læreren kan gjøre for ansvarliggjøre elevene, slik at de kan fatte beslutninger som gjelder dem selv. Og hvilke innflytelse har elever og foreldre over skolens drift? Er lærerne bremseklosser? Noe må gjøres med de voksnes holdninger, de voksne må tørre mer, og tørre å slippe eleven inn på seg, de må stimulere til aktivt elevrådsarbeid og klassestyreren må selv ha tro på å kunne skape et godt og demokratisk miljø.

Demokrati er en måte å leve på
Slutten av dagen ble viet til debatt, og det ble blant annet stilt spørsmål til panelet som bestod av Finn Daniel Raaen (HiO), Audun Offerdal (UiB), Roald Steinsnes (Kjøsterud ungdomsskole) og Lise Christoffersen.

Offerdal stilte to spørsmål:

– Er lærerne interessert i demokrati? Tåler vi at andre har andre meninger? Raaen mente at det går an å diskutere politiske spørsmål, stille spørsmål og skape en prosess.

– Man skal være forsiktige med å blande politikk og politiske partier, og ikke drive indoktrinering, sa Raaen. Offerdal derimot ønsket at skolen skal være litt indoktrinerende. Brastad mente det var et paradoks at skolen blir mer og mer styrt, og skal bli mer og mer demokratisk. Steinnes mente det ikke er farlig med politikk og politikere i skolen, men hvor mye tid skal vi bruke?, spurte han og mente at utfordringen lå i se hvilke handlingsrom skolen har i dag.

– Å utnytte handlingsrommet må settes på dagsorden og dette ansvaret ligger hos ledelsen, slik at diskusjonen ikke renner ut i sanda, understreket Raaen. Lise Christoffersen håpet at konferansen hadde tatt opp saker, som deltakerne kunne ta med hjem til lærerværelsene. I tillegg til at det var skapt en demokratiprosess og en dialog mellom Drammen kommune og byens barn og unge, som skal tas på alvor.

– Politikk er mulighetens kunst – det samme er samfunnsarbeid, sa Brastad, og mente at Drammen by er det på leit – på jakt – etter en kulturendring, en annen måte å tenke på. Det tar tid å få i gang en medbestemmelsesprosess. Kanskje må det utvikles et nytt oppvekstliv og et nytt skoleliv. Konferansier Olaf Brastad takket for innsatsen og avsluttet med ordene:

– Jeg har hatt en berikende dag!

Publisert i 1999.