Tekst: Birgitte Simensen Berg

– Mangfold er mer enn mat og musikk, og utfordringen er å leve med uenigheten, sa Knut Kjeldstadli, koordinator for prosjektet Norsk innvandringshistorie, og la til:

– Bak et hvert særkrav ligger et ønske om inkludering. Kjeldstadli var en av innlederne under “Kulturelt mangfold – nasjonal konferanse” 22.-23. august. Han ble etterfulgt av sangeren Mari Boine, byrådsleder i Oslo Erling Lae og Odd Are Berkaak fra Universitetet i Oslo.

Ordfører Lise Christoffersen ønsket velkommen før hun overlot ordet til kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland, som stod for den offisielle åpningen. Svarstad Haugland ønsket en mer offensiv politikk for å trekke innvandrere og flyktninger mer med i kulturlivet. Problemet er at store deler av det norske kunst- og kulturfeltet synes å ekskludere en stadig økende gruppe utøvere og publikum med minioritetsbakgrunn, mente kultur- og kirkeministeren.

Anerkjenne og inkludere
Forskjeller er spennende, avsluttet Knut Kjeldstadli og gav plass til Mari Boine, som begynte å joike først i voksen alder.

– Her snakker vi norsk. Samisk glemmer vi, var Boines første såre opplevelse fra skoletida. I oppveksten følte hun seg ussel, språkløs og mindreverdig. “Å innse at vi alle er like må være et sjokk” var innledningen til en av sangene hennes.

– Joiken har kraft og gir god følelse, mente Mari Boine, og fikk publikum til å prøve ut påstandene med samjoiking. Boines lavmælthet, ettertenksomhet og ro fikk folk til å lytte til hennes kraftfulle ord. Senere lånte de øret til Odd Are Berkaak, som mente at alle uttalelser om kultur er politiske og hviler på verdier. Det er snakk om å leve med forskjelligheter, hvor det usympatiske er å lagdele forskjellighetene.

Gi og få
Etter innledningene i plenum var det workshops. Temaene var kulturelt mangfold, felles kulturarv?, om rekruttering til kunstfeltet, utfordringer for byen og “svart på hvitt” – om ungdom og ungdomskultur i Norge. Noen av tankene som ble lagt fram var: Språket er viktig for kulturarven, og mye går tapt når man ikke får morsmålsundervisning. Forpliktende kultursamarbeid på tvers, hvor premissene må være politisk vilje, ansvars- og rolledeling, samordning og involvering. Skolene må få tilførsel av lærere med kunst- og kulturkompetanse.

Sats på ungdommen og deres dynamikk, idérikdom og åpenhet. Rekrutter flerkulturelle representanter til byråkrati og som aktører. Storbyene har et spesielt ansvar i kultursatsninga, og det må avsettes midler til utprøving og prosjektarbeid. Prioriter andre kunstuttrykk enn musikk, og send utøvende ungdom, som er gode forbilder, rundt på skolene for å informere og underholde. Det er store forventninger til kulturmeldinga, som kommer om ett år. Mye har skjedd, både lokalt og sentralt, siden sist den ble utgitt – for 10 år siden!

Publisert i 2002.