Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Når klokkene til den katolske kirke, St. Laurentius, setter i gang med sin forferdelige kiming, og du uheldigvis befinner deg utenfor, oppleves det som 1899-dramaet «Når de døde vågner» av Henrik Ibsen. Mursteinsbygget med sitt frittstående klokketårn vender ansiktet mot Rømers vei og Bragernes kirkegård, og flere ganger om dagen og kvelden, hverdag som helg, sprer den lydforurensning til sitt nærmiljø.
Smertefull lydforurensning
Hvorfor må kirkeklokkene kimene så høyt og intenst? Du får dessverre ikke ørens lyd, verken utom- eller innomhus. Du må holde deg for ørene, da lydvibrasjonene får ørene til å krølle seg i smerte. Kirkeklokker skal vekke interesse og gjøre folk oppmerksomme på gudstjenestetid (de som går i kirken vet vel når gudstjenesten begynner), men det får være grenser for støy og smerte. Naboen, storesøster Bragernes kirke, har en mer dempet kiming, så noen ganger er det lurt å lære av eldre med erfaring på området.
Støy blir målt i desibel (dB), og i Norge er det over to millioner mennesker som har støy over 55 dB utenfor huset sitt. Hvor mye støy målt i desibel skaper klokkene til den katolske kirke?
Bønn om å redusere støyen
Beboere, kirkegjengere og forbipasserende ber en bønn til St. Laurentius om å redusere støyen: hva med mindre svingradius på klokkene, hva med støydemping av kolven/hammeren eller inni selve klokketårnet?
Det er fullt mulig å lage handlingsplan for å redusere støy, noe som er fastsatt i forurensningsforskriften.
Veien til å dempe støynivået rundt den katolske kirke blir forhåpentligvis ikke en kanossagang på Golgata. God hjelp fås forhåpentligvis hos Klima- og miljødepartementet (det overordna ansvaret for støy), Statsforvalteren og Drammen kommune.
Ser fram til klokkeklang som vekker glede og ikke harme. Da kan klokkene ringe for deg og meg.
