Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Tor Bjørnulf Jetsmar (79) har lagt et langt liv som urmaker og optiker bak seg. Nå lever han pensjonistlivet i en tomannsbolig i Arups gate i nærheten av Bragernes kirke, hvor han har bodd i 72 år. Huset ble i sin tid kjøpt av hans bestemor, og her har Tor og storebror Aage vokst opp sammen med mor og far. I dag bor femte generasjon, barnebarna Tuva og Mari, sammen med mor Gro og far Pål i annen etasje, mens Tor og kona Anne bor i første etasje.

Brillefin reise tilbake i tid

Én av romertidas keisere polerte et stykke polirium – et sølvhvitt, mykt og glinsende metall – som ble et forstørrelsesglass. Dette mener man er de første brillene.

– Storparten av oss merker synshemming, at øyets «autofokus» blir dårligere, når vi er cirka 40 år. Derfor må man gjerne kompensere med ei brille ved nærarbeid, spesielt ved lesing og foran PC-skjermen. Og med årene blir vi mer og mer langsynte. I gamle dager ble menneskene ikke så gamle, men i dag med økt levealder vil de aller fleste av oss trenge synshjelpemidler i form av briller eller kontaktlinser i løpet av livet, sier Tor som har brillene på, mens lesebrillene henger i ei snor på brystet.

– Målet må være at vi bevarer et godt syn lengst mulig. Bruk dagslyset og ha godt lampelys når mørket senker seg. Da jeg var optiker anbefalte jeg folk å bevege seg. Viktig at barna hopper og spretter, bruker og behersker kroppen. Turn er en fin idrett. Mange barn i dag sitter for mye foran PC-en og med mobil, og i flere land ødelegger små barn synet sitt ved å utføre smått nærarbeid av ymse slag i dårlig belysning, sier Tor, og legger til at i dag er det mer vanlig at barna bruker briller fra tidlig alder fordi synshemninger fanges opp tidligere, blant annet i forbindelse med fireårskontroll på helsestasjon eller hos optiker.

I gamle dager lærte arvtakere av ur- og optikerforretninger alt det praktiske av sin far, blant annet hvordan det var å drive en bedrift. Den gangen var det små selveide butikker, mens i dag tilhører mange optikerforretninger forskjellige kjeder. Disse bestemmer gjerne hvor produktene skal stå i forretningene, da man er opptatt av merkevarens salgspotensial, dets popularitet og pris.

Som far så sønn

Tor er annengenerasjon urmaker- og optiker, og begynte læretida som 16-åring. Han og broren gikk i lære hos faren, Odd Bjørnulf Jetsmar, som hadde forretning i Schwenchegata 5.

– Læretida var fire år for å bli optiker og fem år for å bli urmaker. Til sammen ni år for å bli mester. Svenneprøven inneholdt teknisk tegning: å konstruere et pantoskopisk (styrken er identisk på hele brilleglasset, og lagd etter hvordan øyet beveger seg i øyehulen) brilleglass, tegne og lage det i metall, forme og sveise sammen, slipe brilleglassene og tilpasse disse til innfatningen. Brilla mi ble godkjent og jeg besto svenneprøven, forteller Tor, og fortsetter:

– Deretter tok jeg mesterprøve, som inneholdt regnskap, vareinnkjøp, prissetting, ja, alt som handler om å drive en forretning. Det var litt mer avanserte fagkrav innen urmakerfaget, blant annet teknisk tegning, sier optiker- og urmakermester Tor Bjørnulf Jetsmar.

– Fars forretning hadde flere klokker enn briller, og vi hadde et eget brilleglasslager. Det var handelsreisende som fylte opp glasslageret fra tid til annen. Vi brukte først bare glass, så etter hvert gikk man over til et mer plastaktig glass, som var tynnere og lettere. I et vanlig glass blir åtte prosent av lyset borte i brilleglasset, så kom antirefleksglass med bedre sliping, slik at fire prosent av lyset blir borte, forklarer Tor, og legger til at brilletyper, små eller store, runde eller andre former følger moten som så mye annet. På 1980–90-tallet kom kontaktlinsene, først harde, så myke linser. I starten var disse svært populære hos idrettsfolk og skuespillere. Da linsene festes rett på øyet, krevde dette en egen utdannelse for optikeren.

Sveits og Norge rundt

– Jeg jobbet ett år i Sveits som serviceurmaker i en stor bedrift. Jeg hadde hatt tysk på skolen, og bodde og jobbet i den tysktalende delen av Sveits. I byen var det klokkebutikker nesten på hvert gatehjørne. Jeg har også vært handelsreisende og solgte blant annet maskiner og briller. Hadde hele 240 reisedøgn i året. Kjørte bil fra sør til nord, vest til øst i hele Norge, og fikk se hvilket vakkert land vi bor i, minnes Tor og vender blikket innover en liten stund.

Tor og broren Aage overtok ur- og optikerforretningen i Schwenchegata, da faren døde som 50-åring, De drev bedriften sammen i 20 år, før Tor åpnet sin egen forretning i Stasjonsgata i Hokksund, hvor han var i over 25 år. Tor er også mannen bak barneboka «Jonas får briller» (1991), som flere av landets optikere har i sitt eie.

Det har skjedd mye i optikerfaget på over 50 år. De største brilleprodusentlandene er Østerrike, Tyskland, Spania, Kina og USA. Noen av brilleinnfatningene blir laget av store plastplater, som freses ut lagvis med forskjellige farger. Da er det viktig å treffe på motefargene. Det arrangeres messer, som viser maskiner, verktøy og siste nytt i brilleverden. Ei brille skal passe til hodefasong, øye- og hudfarge, så det er viktig med mange valgmuligheter. Solbriller følger naturligvis også motetrendene.

Briller for deg og for meg

Du kan velge om du vil ha en egen lesebrille eller briller som gir god avstandssikt. Andre foretrekker progressive briller eller bifokale briller.

Progressive glass er designet med flere styrkefelt: Hovedfeltet er spesialtilpasset avstandsstyrken din. Feltet nederst i glasset er tilpasset nærstyrken og øyets naturlige vinkling ved lesing på nært hold. Mellomfeltet sørger for en naturlig og behagelig overgang mellom avstands- og nærfelt.

Bifokale brilleglass, eller bifokale linser, har to styrker (én for langsyn øverst i glasset, og én for nærsyn nederst i glasset), med en synlig skillelinje eller kurve i glassene. 

– Som optiker er det viktig at du kan kommunisere med alle typer mennesker og at du er serviceinnstilt. Yrket krever menneskekunnskap, at man stiller relevante spørsmål, er høflig og interessert i kundene. Å være optiker er et greit og renslig yrke uten fysisk slit. Kropp og sinn henger sammen, og jeg mener at en glad person ser bedre enn en uglad person, sier Tor med et smil, og forteller at folk stort sett er hyggelige og at det fint å kunne hjelpe folk til å se bedre med hjelpemidler tilpasset den enkeltes behov.

Optikeren kan oppdage øyesykdommer tidlig, som blant annet grå- og grønn stær. Den grå stæren oppstår når linsa i øyet tetter seg, slik at man ikke ser klart gjennom linsa. Den grønne stæren oppstår når trykket øker. Personer med diabetes kan også få dårligere syn. I dag kan man skanne øyeeplet, og oppdage sykdom på et tidlig stadium. Optikeren sender kunden til øyelege hvis det er sykdom på ett eller begge øynene.

La oss ta turen fra Tor i Arups gate til Synsenteret Drammen AS i Nedre Torggate og optiker Ina Sundan (40), som en periode var gjestearbeider i butikken til Tor Jetsmar.

Ina er eier sammen med optikerne Elisabeth Cordt-Hansen og Marianne Lauritzen. I tillegg er optiker Thea Olsen ansatt i bedriften, som i september feirer sitt 10-års jubileum. Firkløveret har en variert arbeidsdag, hvor alle gjør alt: tar synstester, står i butikken, svarer på telefonhenvendelser og finner fram briller som passer enhver smak.

Faget mer helserelatert

– Tidligere var optikere menn, men etter at faget ble mindre teknisk og mer helserelatert er det flere og flere kvinner som søker seg til yrket. Selv har jeg alltid syns kropp og helse har vært spennende, men jeg ønsket ikke å bli sykepleier, forteller Ina, som setter pris på det daglige møtet med kundene ansikt til ansikt, øye til øye. Hver konsultasjon tar cirka 45 minutter for å finne ut øynenes tilstand. Det er viktig å se og lytte til kunden for å finne ut hvilket behov vedkommende har. Å kunne kommunisere, og å sjekke ut om man forstår hverandre rett. Og et godt humør er alltid et pluss.

Framtida er spennende også i optikerbransjen. Noen kjeder sliter med å få tak i optikere, og i Asia kan du sette deg i en «boks» og egenhendig styre teknologien for å måle egen øyestyrke. I denne verdensdelen er det nå en nærsynt-epidemi som skyldes nærarbeid på PC, samt populære dataspill, såkalt gaming, som gjør at mange bruker timer foran skjermen.

Norges Optikerforbund er en interesseorganisasjon med formål å bidra til at medlemmene yter samfunnet best mulig synshjelp, og å ivareta medlemmenes faglige utvikling og fagpolitiske interesser. Norges Optikerforbund jobber aktivt for å fremme samarbeid mellom ulike profesjoner som er en nøkkel til å løse framtidas helseproblemer. Optikerne har dessverre ikke hatt et sterkt fagforbund, men nå har optikere mulighet til å bli medlem av Akademikerne.

Sunt levesett gir god øyehelse

Hva gir god øyehelse? Arvelig faktor kan styre en del, men ved å spise og leve sunt, samt være aktiv kan du påvirke helsa i en positiv retning. Stress, forurensning og røyking kan ha negative virkninger. Det fins også et daglig kosttilskudd med blant annet vitamin B2 som bedrer øyehelsa, men dette er ikke tenkt å være en erstatning for et sunt og balansert kosthold. 80 prosent av alle sanseinntrykk oppfattes via øynene, og vår kommunikasjon foregår også ved at vi gjerne leser på munnen.

– Det er også viktig å bruke solbriller, da uten solbeskyttelse kan man blant annet bli snøblind. Sola kan påvirke det hvite i øyet slik at det blir tykkere og kan trekke seg over pupillen. Så sola kan skape store øyeproblemer, så bruk både solbriller og solkrem, anbefaler Ina.

Aldersrelatert maculadegenerasjon (AMD), på «folkemunne» kalt forkalkninger, glaukom, diabetes retinopati og retinitis pigmentosa er de vanligste årsakene til permanent synssvekkelse.

– Fra du er 50–60 år bør du gå til optiker annen hvert år for å sjekke synet. Med årene kan det skje mer enn forventet og ønskelig: akutt netthinneløsning og forkalkninger på netthinna, grå- og grønn stær, samt tørre øyne for å nevne noe. Grå stær behandles med dagkirurgi, mens grønn stær må behandles daglig med øyedråper. Noen ganger kan forventningene hos kunden være større enn hva som er mulig å oppnå ved synshjelpemidler, forteller Ina, som etterutdanner seg i svaksynoptikk: å utnytte personens synsrestevne. Studiet innen spesialoptikk foregår ved Universitetet i Sørøst-Norge på Kongsberg og inngår i en mastergrad i optometri.

– Jeg var ferdig med min treårige utdannelse i 2010, sier Ina og gir kortversjonen av veien til å bli ferdig utdannet optiker. Første året var det mye teori: optikk, matematikk, kjemi, fysisk og biologi. Andre året var det synsprøverelaterte fag, mens tredje året var viet øyehelse, sykdomslære og samsyn. Nå er det også kontaktlinselære. Samt to måneders praksistid i butikk. Jeg har også lært å lodde og sveise reservedeler på briller. Bacheloroppgaven min var trykkmåling med forskjellige instrumenter, sier Ina, som nå har en mastergrad i sikte.

Er du kortsynt, langsynt, klarsynt, vidsynt eller trangsynt? Det er briller til det meste med unntak av valg av livssyn.

FAKTA

En optiker arbeider med synsundersøkelser og hjelper folk til å utnytte synet sitt hele livet.

Vanlige arbeidsoppgaver for optikeren

• gjennomføre synsundersøkelser og avdekke synsfeil
• foreskrive hjelpemidler som briller og kontaktlinser
• gi råd og veiledning om syn- og øyehelse
• gi synstrening og følge opp syn- og øyehelse
• henvise videre til annet helsepersonell ved mistanke om øyesykdommer som krever behandling

I Norge er yrkestittelen optiker beskyttet, og etter avsluttet utdanning må man som optiker søke autorisasjon fra Helsedirektoratet for å kunne praktisere yrket. Autoriserte optikere er førstelinja i helsetjenesten når det gjelder øyehelse, og har henvisningsrett til øyelege. Internasjonalt bruker man tittelen optometrist.

Med autorisasjon følger et selvstendig og personlig ansvar for å utføre sine arbeidsoppgaver forsvarlig, noe som blant annet innebærer krav om høy faglig og etisk standard. Optikeren har også ansvar for å holde seg oppdatert innenfor fagområdet.

Hvor jobber optikere?

De fleste optikere arbeider i optikerbutikker, på øyeavdelinger på sykehus og hjelpemiddelsentraler for synshemmede.

Noen arbeider også med produksjon og salg av brilleglass. De siste årene har flere optikere også begynt å arbeide i samarbeid med øyeleger på private klinikker for øyehelse. Arbeid innen synsforskning og utdanning er også mulig.

Viktige egenskaper

Optikeren må være opptatt av helse, omsorg og service. Nøyaktighet og teknisk innsikt er andre viktige egenskaper en optiker bør ha.

Utdanning

Universitetet i Sørøst-Norge på Kongsberg er det eneste som tilbyr optometri. Studiet gir en bachelorgrad, samt offentlig godkjenning som optiker.

Etter- og videreutdanning

Etter å ha tatt en bachelor i optometri kan man ta en master i klinisk optometri eller en master i synsvitenskap. Autoriserte optikere er førstelinja i helsetjenesten når det gjelder øyehelse, og har henvisningsrett til øyelege.