Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Bli med på en tidsreise, hvor vi skrur tida tilbake og fram til i dag: En urmaker anno 1949 rusler rundt i Drammens gater. Han går i velbrukte og mørke klær. Så stopper han opp. Et våkent blikk hviler på gateskiltet Øvre Strandgate, og der finner han butikken og verkstedet til sin kollega Knut Roll Hansen. Han åpner døra og går inn. Så skjer det utrolige. Viserne på alle veggklokker og armbåndsur går plutselig rundt i en rasende fart: Sekunder, minutter, timer, dager, måneder og år forsvinner inn i framtida.

Plutselig befinner mannen seg i år 1958: Han står ved den nybygde Werringgården i Nedre Storgate og foran inngangsdøra til urmaker Roll Hansen. Nølende og litt spent åpner han døra og trer varsomt inn i lokalet. Det samme skjer. Urmakerens klokker blir som forhekset, og tida tikker i vill fart framover og legger år etter år bak seg og stopper med ett i 2023: Nå står han i Amtmand Bloms gate, utenfor Werringgården, rett rundt hjørnet av der han sto i 1958. Ei stor klokke på ytterveggen viser vei til Roll Hansens moderne og lyse urmakerforretning. Den modige mannen åpner døra: Her er det reklameskilt, klokker på veggene og utstillingsmontere i glass fulle av små og store armbåndsur. Bak disken ønsker en blid mann velkommen inn i en verden, hvor tida aldri står stille med unntak av klokkene på veggen med smilefjes: deres visere viser tida 10.12, slik at de ikke skjuler logo og datofelt.

1947-mannen står målløs og kikker seg rundt i den moderne klokkeverden, hvor blanke klokker viser seg fra sin beste side i glass og lær, metall, gull, sølv og edle steiner. Ut fra bakrommet kommer urmaker Øivind Solvang. Han hilser på sin eldre kollega og tar ham med inn i sitt lyse, rene og ryddige verksted. På den justerbare arbeidspulten ligger hans viktigste arbeidsverktøy: korntang (pinsett), lupe og skrutrekker. Da nikker den eldre mannen gjenkjennende og smiler fra øre til øre. Han er også lutter øre når Solvang viser og forteller ham om sitt arbeide med et armbåndsur, som trenger litt drahjelp for å få viserne til å gå rundt igjen. Da er den gamle og den yngre urmaker på bølgelengde for 90 prosent av det Øivind gjør i dag gjorde urmakerne for 150 år siden, og teknikken rundt viserne er som for 200 år siden.

Tiden flyr

Bedriften Urmaker Knut Roll Hansen jr. AS flyttet inn i nyoppussede lokaler i juli 2022. Eierne Torgeir Kvanlid og Anders Duni sørger for at kundene for god og faglig service i Drammen sentrums eneste urmakerbedrift. Øivind Solvang ‒ med mer enn 25 års erfaring som urmaker og tidligere eier av Arne Øen urmaker AS ‒ ble i mars 2022 deleier hos urmaker Roll Hansen.

‒ Etter at jeg var ferdig i militæret var jeg arbeidsledig. Leste i avisa at man trengte urmakere, og det ble starten på min urmakerutdannelse i Oslo. Som 26-åring, som snittalderen var da, tok jeg svenneprøven. Jeg var elev i det nestsiste kullet der. Kongsberg er i dag landslinje for urmakere, forteller Øivind.

Torgeir er nevø av tidligere eier av Knut Roll Hansen jr. AS. Ei tante er gift med Knuts sønn Jon, som nå er pensjonist. Torgeir begynte i bedriften for å hjelpe onkel Jon, da en ransopplevelse førte til at to ansatte ikke kom tilbake i jobben. Og siden har han vært der. Anders er utdannet tømrer, og var en god kunde i butikken. Han ønsket nye utfordringer, og da Torgeir ringte ham om jobbtilbud, takket han ja. Torgeir og Anders overtok Urmaker Roll Hansen junior 1. desember 2013.

Trioen mener det skjer mye positivt innen byutvikling, og med en befolkningsøkning håper de at flere ønsker seg spesialbutikker i sentrum. Framtidshåpet er at handelsstanden kan gi et kortreist og mangfoldig tilbud, som tilfredsstiller de fleste behov og ønsker.

Tiden vil vise

«Urtida» er i stadig utvikling. La oss starte med urverket, som er en mekanisme som driver en klokke eller et ur. Urverket er oftest montert i en beskyttende kasse eller boks, som i de fleste tilfeller ligger gjemt bak ei urskive. På en analog klokke driver urverket én eller flere visere som viser hva klokka er.  I dag er de aller fleste urverk elektroniske med en kvarts-krystall som svinger med én gitt frekvens. Disse urverkene er svært presise, og tok over mesteparten av markedet fra midten av 1970- og utover 80-tallet. Per 2023 foretrekker kvinner fremdeles batteriklokker. Om dette skyldes at batteriklokker går mer nøyaktig enn mekaniske klokker, eller at de slipper å trekkes opp, sier historien ikke noe om.

Det finnes i grove trekk to hovedtyper urverk: Mekanisk- og quartzverk.

De mekaniske urverkene kan deles i to hovedtyper. Manuelt opptrekk, må trekkes opp med kronen på siden av urkassen, og automatiske urverk, som blir trukket opp ved at et rotorlodd trekker opp fjæren under bruk.

Quartsverk drives av et batteri som enten skiftes når det er tomt, eller et oppladbart batteri, som får tilført spenning gjennom solcellelading eller bevegelse. Et quartzverk inneholder en quartzkrystall som svinger med en gitt, stabil frekvens som sørger for at urverket går riktig.

Urverk, både mekaniske- og quartzverk kan ha mange funksjoner. Dette kalles ofte komplikasjoner. Det er dette som ofte drar prisen opp på verkene. De vanligste komplikasjonene utover tidsvisning er dato, dag og dato, stoppeklokke, månefase og vising av en eller flere tidssoner, ofte kalt GMT. Det finnes en rekke komplikasjoner som kan bli veldig dyre slik som mekanisk klokkespill i et lite armbåndsur.

Tidens ånd

En urmakerbedrift må også følge moter og trender, da mange kunder er opptatt av det siste nye. Andre vil ha ei grei bruksklokke, og noen ønsker å reparere bestemors gamle gullur som har stor affeksjonsverdi for vedkommende. Ingen behov eller oppgaver er for små eller for store for de ansatte hos urmaker Roll Hansen.

‒ Vi har et flott og fullverdig urmakerverksted der vi kan utføre service på de fleste klokkene vi selger, samt andre merker. Noen merker får vi ikke deler til, så i disse tilfellene kan vi sende til verksteder som håndterer disse merkene, sier Torgeir.

Sveits og Japan er de største produsentlandene. Den eldste bedriften, som lager sveitsisk luksusklokke for kvinner og menn den dag i dag, er fra 1755: Vacheron Constentin, Geneve. De siste årene har klokkeinteressen i Norge eksplodert, også klokker i annenhåndsmarkedet. I 2019 solgte Urmaker Bjerke klokker for nesten 350 millioner kroner.

I dagens marked finnes klokker fra noen få hundrelapper til eksklusive klokker i gull og platina dekorert med diamanter. Noen klokker er samleobjekter, noen er bruksklokker, noen er statussymboler og noen tilbringer mye tid i en safe.

Rundt 1906 begynte man med armbåndsur, og før den tid var lommeuret som gjaldt. Tidligere ble også armbåndsuret sett på som noe feminint. Det ble laget mange fine klokker på 1950- og 60-tallet, som fremdeles er i drift liv og viser hvordan et godt håndverk skal være.

‒ Produsentene følger med utviklingen og moter, og mekaniske klokker blir mer og mer populært, sier Øivind, og forteller at fra 1600‒1700-tallet ble klokker gitt i gave til blant annet keisere, og klokker er fortsatt en populær gave for å markere en viktig anledning. De eldste klokkene er fra 14‒1500-tallet. Det var gjerne store ur. Den gang var det tidsforskjell fra bygd til bygd, fra by til by og fra land til land. I langt større grad enn i dag. Folk i tidligere tider brukte sola som tidsviser eller klokka på rådhuset og kirkens tårnur. Folk på jorda bor i forskjellige tidssoner. Å ha ei felles tid, Greenwich i Storbritannia, var og er viktig, både forretningsmessig og i krigføring, samt innen skipsfart.

Tiden er moden

Noen produsenter av dyrere klokker, bygger ned leverandør- og forhandlerleddet og starter egne merkevarebutikker. Denne rendyrkningen av merkene skal føre til effektivisering, sentralisering og mer kontroll. En styrt utvikling som vil skje framover i klokkenes verden.

‒ Det er lite som er styrt av oss, da det er produsenten som sitter bak rattet og har stor makt, sier Anders, og legger til at de stiller krav om blant annet hvordan utstillingsmonterne skal se ut og deres plassering i lokalene.

Pendelen kan svinge, da det alltid er vanskelig å spå om framtida.

‒ Selv om mange bruker smartklokker i dag, som de kan bruke til å betale med, ha GPS-hundepeiler og treningsdata med mer, vil de i tillegg ha tradisjonelle klokker. Noen velger til og med å bruke begge samtidig, sier Anders med glimt i øyet og bretter opp ermene. Han er én av dem med to klokker, men er vel også over gjennomsnittet interessert i klokker.

Framtidsspådommen er at det blir en forandring med nye materialer i klokkene, som gjør at klokkene blir bedre og går lengre uten behov for service.

Tiden arbeider

Urmakeren ønsker å reparere og vedlikeholde framfor å kaste. En stødig hånd og teknisk forståelse er viktig for en urmaker, da arbeidet består av mye finmotorikk. Korntang er ett av de viktigste arbeidsredskapene. Ei klokke kan ha 300 deler i seg og alt må spille på lag. Skruer kan løsne og bitte, bitte små skruer på størrelse med et støvkorn må skrus fast med skrutrekkere i forskjellige størrelser. Å se en urmaker i arbeid er veldig fascinerende. Det er som å gå inn i en miniatyrverden, hvor stillheten og stødigheten råder. Så smått, så smått. Imponerende!

‒ Urmakerfaget har vært mannsdominert, men nå er det flere kvinner som har kommet til. Det er et variert yrke hvor man treffer mange forskjellige mennesker. God motorikk er viktig, og riktig verktøy til riktig jobb, som forskjellige typer korntenger og skrutrekkere. Omega fra 1960-tallet er min favoritt. Det er klokker som er lagd for å vare og som du kan gi service på, sier Øivind, og legger til at det ekstra morsomt å jobbe med noe som har lange tradisjoner med godt håndverk og kvalitet.

Tiden er inne

‒ Her i butikken har vi klokker fra 400- til 105 000 kroner, så de aller fleste kan finne ei klokke som passer både behov og pris. Det er mange preferanser hos kunden, lenke eller reim, bruksklokke eller ei gøyal klokke, eller ei klokke å sprade med. Vi mennesker trenger mer enn mat, mener Anders, og legger raskt til:

‒ Selv dyrene pynter seg. Ei klokke kan også være et smykke. Mange av kvinners finklokker blir brukt kun som smykke, da det nesten er umulig å se hva de små viserne viser. Noen ønsker å eie ei klokke som har en nytteverdi, mens andre ønsker et godt håndverk som skal vare i generasjoner. Som en kuriositet kan nevnes at klokka i Bragernes kirke er helt spesiell: Bare den største klokka, med kallenavnet Big Ben, i tårnet til Westministerpalasset i London, er større!

Rundt om i Norge og i resten av verden har man vernede bygninger med urverk, og disse må tas vare på også i framtida. Blir urmakerne borte blir samtidig vedlikehold av de mekaniske klokkene borte. Klokkene vil én etter én stoppe og bare være til pynt med et «frosset» tidspunkt. Et tankekors. Da vil nok viserne bli stående på 15.40 og vise surefjes.

‒ Urmaker er et veldig gammelt yrke og UNESCO-vernet som håndverk. Det er et flott fag med gode og lange tradisjoner i Norge. Det er en eksklusiv yrkesgruppe i et lite, verneverdig fag. Vi ønsker faget tilbake på lærerplanen, understreker Anders, som også er styreleder i Norges Urmakerforbund.

Trioen Anders, Torgeir og Øivind mener at det vil være tragisk hvis urmakerhåndverket skal forsvinne, da det er færre enn 15 som utdanner seg hvert tredje år. De ønsker økt fokus på det tradisjonsrike og viktige faget.

Hos Urmaker Knut Roll Hansen jr. AS har generasjoner av kunder kjøpt gaver til sine barn, barnebarn og oldebarn. La den gode tradisjonen fra 1949 vare langt inn i framtida.

Fakta

En urmaker reparerer og vedlikeholder alt fra små urverk til store klokker. Det kan være både mekaniske urverk og elektroniske ur. Eldre klokker kan trenge reparasjon eller restaurering.

Urmakere veileder og hjelper kunder når de skal velge klokke. De vanligste arbeidsoppgavene er å skifte batterier, rense klokker, lete etter feil, reparere og restaurere.

Som urmaker er det mulig å spesialisere seg innen for eksempel armbåndsur, gamle ur, store ur, tårnur og liknende.

Med svennebrev er det flere muligheter. Urmakeren kan jobbe med design, på hovedverkstedet til en grossist, i en etablert urmakerforretning eller starte egen bedrift. Mange urmakere har urmakerforretning med tilhørende service, andre driver urmakerverksted og får oppdrag fra forretninger og privatkunder.

Egenskaper

En urmaker må være stø på hånda og ha godt syn, være nøyaktig, konsentrert og ha sans for detaljer. Urmakerfaget krever gode materialkunnskap og kjennskap til mekaniske forbindelser, sammenføyningsmetoder og overflatebehandling. Ha teknisk innsikt, godt håndlag og evne til å se praktiske løsninger. I møte med kunder bør urmakeren være serviceinnstilt og ha gode kommunikasjonsevner.

Utdanning

Utdanningen for å bli urmaker er to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Det første året kan eleven ta videregående 1 håndverk, design og produktutvikling, videregående 1 teknologi- og industrifag eller videregående 1 elektro- og datateknologi. Det andre året velges videregående 2 urmaker. Kongsberg videregående skole er den eneste skolen i Norge som tilbyr yrkesteoretisk opplæring i urmakerfaget.

Fullført og bestått opplæring fører fram til svennebrev. Yrkestittelen er urmaker. Hvis man ønsker å ta videreutdanning etter å ha fått nok praksis, kan man også ta mesterbrev i urmakerfaget.

Jobbmuligheter

Da det utdannes for få urmakere, er det store jobbmuligheter. De fleste jobber i en urmakerbedrift, på et verksted eller starter for seg selv. En urmaker er en mikromekaniker, noe som kan åpne opp for flere jobbalternativer. Mikromekanikk er i våpen-, olje- og romfartsindustrien. All industri trenger mikrodeler og med fagbrev i mikrofag, sertifisering og videreutdanning kan føre til at man når langt, ja, helt til månen og andre planeter i verdensrommet.

Forfattere og andre kunstnere har i alle tider latt seg fascinerende av urmakeryrket. I år utgir Lars Saabye Christensen barneboka «Klokker og bananer». Gert Nygårdshaug har også skrevet om urmaker herr Mussenden og hans forhold til det tikkende faget og for-tiden, fram-tiden og nå-tiden.