-
Jotunheimen og Gjendesheim – fjell og vann i en krans av blomster
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Gjendesheim (som serverer smakfull lokal mat) med vannet Gjende, som tidvis er grønt og tidvis blått. Dette er én av de viktigste innfallsportene til den østlige delen av Jotunheimen. De fleste velger å gå eller mer riktig, klatre, i Besseggen. Gjende er én innsjø i Jotunheimen. Sjøen er lang og smal, 18 kilometer lang og på det bredeste 1,5 kilometer. Gjende har en smaragdgrønn farge på grunn av store mengder morenemasse som føres med elva Muru ut i sjøen. Ei sandtunge stikker ut og lesker seg i Gjende. Et fint pikniksted, og badeplass for de aller tøffeste, som orker å bade i 11 grader:…
-
Ulønnet, men ikke uten belønning
Tekst: Birgitte Simensen Berg Fakta: Hva er en frivillighetssentral? – et bindeledd og en møteplass mellom det offentlige, frivillige organisasjoner, lokale sammenslutninger og enkeltmennesker – et kontaktpunkt mellom de som ønsker å gjøre en frivillig innsats og de som ønsker å motta en Hva gjør en frivillighetssentral? – organisere den frivillige innsatsen – organisere tilbudene og aktivitene utifra enkeltmenneskers ønsker og behov Hva får en frivillig? – nye venner – nye ferdigheter – kurs og opplæring – samlinger – attest – faktiske utgifter dekkes Hun startet arbeidet med å etablere ny frivillighetssentral på Fjell 5. januar, og 30. november var det offisiell åpning av sentralen. Hun startet uten en blyant,…
-
Nevenyttige tremenn på Fjell
Tekst: Birgitte Simensen Berg Det er ikke alle som får eksportert sine håndarbeider til Amerika, Russland og Sverige, men det gjør fire nevenyttige karer fra Fjell Eldresenter. Jeg banker på og døra fører inn i et rom med høvelbenk, dreiemaskin og verktøy på veggene. Jeg merker med en gang at her er det godt å være – en følelse Johansen, Myhra og Nilsen uttrykker i klare ordelag: Her trives vi! Nesset, med fornavn Arne, er det eneste bladet som mangler på firkløveret denne tirsdag morgen. For det er en trofast guttegjeng som samler seg i Laur. Grønlands vei 26. Fra mandag til fredag, fra klokka 0900 til 1400, trylles det…
-
3. fjellbrev: Siste etappe – tilbake til sivilisasjonen
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg På stien går og springer sauene, som er ganske folkeskye. Allerede klokka 08.00 sitter vi og spiser frokost. Dagens etappe er satt til åtte timer og fram til Haugastøl må vi før klokka 16.05. Da går nemlig torget til Drammen. Regntøy og gummistøvler er vi utstyrt med a vi tar farvel med Raggsteindalshytta. I den ganske harde oppstigningen fra hytta, legger vi snart ett og ett plagg tilbake i sekken. Tåke og duskregn følger oss et lite stykke på veien. Gummistøvlene kommer godt med, da stien fører oss over myr og områder fulle av søle. Ved Folarskardtjørn tar vi dagens rast. Vi samler krefter…
-
Skuddsalver for verdens eldste sport
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Drammenserne Jarle Børresen og Trine Styrmoe Jensen avla andre del av kurset til Jegerprøven på Myrespiten skytebane ved Skotselv i Øvre Eiker. Slik svarte de to på Byavisens spørsmål om hva de skal bruke kursbeviset og hagla til: – Småviltjakt og da spesielt rypejakt, kom det kontant fra Jarle Børresen. – Det samme her. På denne tiden av året er det hare- og rypejakt, repliserte jegerkollega Trine Styrmoe Jensen. Jarle Børresen er nybakt jeger. Han begynte først i fjor høst, selv om lysten til å drive jakt har ligget latent i mange år. Svogeren har vært hans informasjons- og inspirasjonskilde. Trine er nesten for…
-
Enhver familie – sin hytte?
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Norge har trolig flest hytter i forhold til folketallet – i hele verden. Hytta er blitt en livsstil for 300.000 norske familier. Og hytte har nordmenn hatt i cirka 100 år, og bakgrunnen for denne hyttekulturen kan man kanskje si at setrene har vært. Hytta forbinder folk med frihet, natur, avkobling, den er primitiv, selveid og gjerne selvbygd. Hytta på fjellet, i skogen eller ved sjøen har én ting felles: De brukes først og fremst i fritida, i helger og ferier. Hytteeiere fins i alle samfunnslag og i alle områder av landet. På hytta har vi det annerledes enn vi har det hjemme. Vi…
-
Skarverennet – sett gjennom mine to blå øyne med solbriller på
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Klar, ferdig, gå!!! Det ligger nok et skarverenn foran oss! Fremdeles ligger den hvite snøen der uten spor av skipar og stavehull i et område, hvor tusener på tusener av tobeinte i en årrekke har gått i de samme sporene. Og selv om skisporene renner bort med snøsmeltingen hvert eneste år, kan selv en sterk vårsol ikke få minnene til å forsvinne: Hvordan var det så…. Klokka seks presis ble vi vekket av en blid stemme som ønsket oss god morgen! Noe ønske fikk han ikke tilbake, da både øyne og munn var svært lukket på det tidspunkt av oppvåkningen, men et grøtet tusen…
-
Høstbilder (I)
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg En bladdusj er oppfriskende og får latteren fram. Vinter – vår – sommer – høst. Endelig er den klare årstida her igjen. Disse kjølige morgener og kvelder, som får oss til å kneppe igjen jakka. Når sola gjemmer seg bak ei sky eller tar kvelden, merker vi godt at nå må klærne holde kroppen varm. Shorts, t-skjorte og sandaler takker pent for seg, gir stafettpinnen videre og ønsker bukse, genser og regntøy lykke til med neste etappe av årets måneder. De lyse fargene og bomullstoffene erstattes med mørkere farger, ull og fôrede vindjakker. Landskapet setter farge på tilværelsen. Opplevelsen av den første morgen, da…
-
Påske gul
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Gule kyllinger. Gule stearinlys. Appelsin. Har du gravd fram hytta di? Påskehytta skal i bruk om den ikke har vært bebodd før i vinter. Den kjære hytta, som er blitt en livsstil for rundt 300 000 norske familier. Nordmenn er et hyttefolk, da Norge har trolig flest hytter i forhold til folketallet i verden. I cirka 100 år har nordmenn hatt hytte, og bakgrunnen for denne hyttekulturen kan man kanskje si at setrene har vært. Hvem er det så som eier hytte? Det viser seg at hytteeiere fins i alle samfunnslag, og i alle områder av landet. Hytta forbinder folk med frihet, natur, avkobling…
-
Mars
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kulda slipper taket. Svært motvillig glir kuldegradene ut av de kvasse klærne til vinterdyret, som fekter, brøler og prøver desperat å holde tilbake byttet sitt. Som et lyssky troll trekker det seg fornærmet inn i den mørke hulen, og legger seg ned med de store potene over øynene. Dyret har bestemt seg for ikke å komme ut før nettene igjen blir lange. Først er barna i bakken, så blir de etterfulgt av damene. Hver mandag er det lek og moro i slalåmbakken. Brattbakken er full av lærevillige kvinner og én instruerende mann. Tålmodig forklarer og oppmuntrer Knut skidamene sine. Så slipper han – den…